Vedtekter for
Skøelv Grunneierlag
(Godkjent/vedtatt på årsmøtet 21/6-2020)
§ 1. SKØELV
GRUNNEIERLAG
Skøelv grunneierlag, nedenfor kalt laget, er et organisert
fellesskap mellom grunneierne innenfor gårdsnummer 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33,
34, 35, 36 i Sørreisa kommune jf.§ 5.
§ 2. ANSVAR
Laget er
et
eierlag og har et begrenset ansvar i samsvar med andelen i laget, jf.
§ 5, jskl, § 34b.
§ 3. AVGRENSING
Laget er
geografisk avgrenset slik:
Skøelva jaktvald for elgjakt
avgrenses av medlemmenes eiendommer
på gnr 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36 i Sørreisa commune. Mot høyfjell
er arealet avgrenset av skoggrensen slik den er definert på N50-kart i
målestokk 1:50 000, ca ved høydekote 470 meter over havet.
Innmarka er
tatt med i arealberegningen. Valdet utgjør til sammen
51 868 daa
. Valdet er delt inn i flere jaktfelt
., jf § 10 pkt 6.
Småviltjakt
i lagets område omfatter all utmark (skog og fjell) innenfor gnr. 27,
28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35 og gnr
36i Sørreisa kommune.
Fisket i Skøelvvassdraget
er avgrenset slik:
-
Mot sjøen i samsvar
med skjønn avholdt 10.9.1953
-
Mot Skøvatnet i
samsvar med skjønnavholdt 17.6.1976
-
Hele Gumpedalen opp
til Statskog sin grense for gnr 38/1
-
Middagselva opp til Lyshaugbrua
-
Vendingselva
opp til Storfossen
Lagets område
fremgår av jordskiftekartet
.
Lagets område kan utvides
ved at grunneierlaget inngår leieavtaler for areal som utgjør et sammenhengende
område med lagets øvrige område. Slikt areal disponeres av det jaktfelt eller
den fiskesone som har de sammenhengende arealer.
§ 4. FORMÅL OG ARBEIDSOMRÅDE
Laget sitt formål er å samle grunneierne i området for i fellesskap, å
forvalte utmarksressursene til beste for dem selv og allmennheten innenfor
ramma av langsiktig forvaltning. Videre er det et mål å få opp vilt- og
fiskebestandene og dermed skaffe inntekter til grunneierne og dekke utgifter
til forvaltningstiltak i regi av laget samt dekke administrasjonsutgifter i
laget.
Laget skal innenfor sitt område arbeide
for:
·
en langsiktig ressursforvaltning
·
å tilgodese medlemmenes interesser i
utmarka
·
å tilgodese allmennhetens interesser og
tilgang til jakt og fiske
·
å forvalte viltet, viltet sitt leveområde
og jaktmuligheter
·
å forvalte fiske og fiskemuligheter
·
samarbeid med den offentlige
forvaltningen
§5. MEDLEMSKAP OG ANDEL
1. Medlemskap
Følgende eiendommer er pr. d.d. medlem i laget og har
slike andeler.
Liste
Medlemmene i denne saken som er tilkjent fiske- eller
jaktrett vil automatisk være pliktig medlem i laget, jf. § 22.
Ved salg av eiendom og andre hjemmelsoverganger
plikter selger samt lagets styre, snarest mulig å gjøre nye eiere av
vedkommende eiendom som er tilsluttet laget kjent med medlemskapet. Selger
eller nye eiere skal også gi styret beskjed om ny hjemmelsovergang.
Adresseforandringer til medlemmer skal også innberettes til styret.
Med medlemseiendom menes ett eller flere bruksnummer
som eies av samme eier(e) og som utgjør én samlet driftsenhet.
Der flere personer eier en medlemseiendom sammen
(personlig sameie) skal det oppnevnes en fullmektig/representant for medeierne,
som styret og årsmøtet kan forholde seg til. Styret skal underrettes skriftlig
om hvem som har fullmakt fra vedkommende eiendom. Styret skal også ha skriftlig
beskjed fra medlemmene om hvilke kontonummer som utbytte skal innbetales til.
Medlemmene plikter å ajourføre disse opplysningene til enhver tid.
Utenfor laget kan nye medlemmer etter søknad tas opp,
dersom eiendommene naturlig grenser til området. Ny andelsfordeling foretas i
så fall av styret.
2. Deling av medlemseiendom
Dersom en eiendom blir delt og den fradelte parsell
får andel i rettigheter som bruksordninga omfatter, blir den fradelte eiendom
automatisk medlem i laget. Ved deling av fiskerettigheter skal andelen av
skyldøre på den nye eiendommen være avtalt mellom selger og kjøper på forhånd.
Hovedbruket sin part skal i tilfelle reduseres tilsvarende. Fradeling av jakt-
og fiskerettigheter forutsetter nødvendig godkjenning av de offentlige
myndigheter, jf. jordlova § 12.
3. Endring av andelsfordeling
Dersom det ved ny sak ved jordskifterett, tingrett,
kommunal oppmåling eller ved privat landmålerfirma blir fastslått et annet
grenseforløp eller andre rettighetsforhold enn det som er lagt til grunn for
andelsfordelingen, kan denne endres innbyrdes mellom de eiendommer som blir
berørt. Får en eiendom større andel, skal motpartens andel reduseres
tilsvarende. Størrelsen på de nye andelene fastsettes av de berørte
medlemseiendommer. Dersom disse ikke blir enige, fastsettes andelen av styret.
§ 6. ARBEIDSÅR OG FORPLIKTELSE
Regnskaps- og arbeidsåret følger kalenderåret. Innenfor rammene av
vedtektene, vedtak, vedtatt budsjett og arbeidsplan blir laget forplikta av
lederen sammen med kassereren.
§ 7. ÅRSMØTE
1. Konstituering
Årsmøtet er laget si øverste myndighet.
Ordinært årsmøte skal holdes innen 1.april.
Bare medlemmer har stemmerett på årsmøtet.
Medlemmene kan la seg representere ved fullmektig med skriftlig
fullmakt, men ingen kan møte med mer en fullmakt, med unntak av de som møter
med flere fullmakter fra medeiere av samme eiendom (personlig sameie).
Årsmøtet blir kalla inn av leder.
Innkallinga skjer med minst to vekers varsel på lagets hjemmeside/og
ved e-post
,
sms eller brev
der medlemmene har tilsendt laget e-postadresse.
Til
medlemmer som ikke har e-postadresse sendes innkallinga skriftlig
.
Sakslista skal stå i innkallingen I de
tilfeller hvor det er oppnevnt en representant for eiendommen vill innkallingen
bli sendt til denne. Hvis det er andre medeiere som ønsker å få tilkalling, så
må styret underrettes. Saker som medlemmer ønsker å ta opp på årsmøtet skal
være innkommet til styret innen 1.måned før årsmøtet. Årsmøtet ledes av styrets
leder eller den årsmøtet velger. Årsmøtet kan ikke gjøre bindende vedtak i
andre saker enn det som er nevnt i innkallingen.
Årsmøtet er beslutningsdyktig når minst 10 % av lagets
medlemseiendommer (driftsenheter) er representert. Hvis ikke må det innkalles
til ekstraordinært årsmøte jf § 8.
2. Stemmegivning og flertallsvedtak
Ved
avgjørelser i forbindelse med jakt brukes gradert stemmerett med slik
gradering.
Mindre enn 100 daa 1
stemme
Mellom 100 – 500 daa 2 stemmer
Mellom 500 -. 1000 daa 3 stemmer
Mellom 1000 – 1500 daa 4 stemmer
Osv. (Stemmeantallet øker med 1 stemme pr. 500 daa)
Ved
avgjørelser i forbindelse med fiske har hver medlemseiendom 1 stemme.
Ved valg av styremedlemmer eller mulige andre personvalg, har hver
medlemseiendom en stemme. Ved skriftlig avstemning blir blanke stemmer regnet
som ikke avgitte stemmer. Likt stemmetall ved valg blir avgjort ved
loddtrekning. Ved stemmelikhet ellers
har møtelederen dobbeltstemme.
Ved alle andre avstemninger, unntatt ved fiske og personvalg, har
medlemmene, eventuelt deres fullmektiger, stemmerett i forhold til gradert
stemmerett. Dersom et bruk har flere medeiere, kan bare en av medeierne utøve
stemmerett, slik at medeiere ved avstemning opptrer utad som en andelshaver, jf
§ 5.
I saker som gjelder et bestemt avgrenset saksområde, har bare de med
rettigheter som saken gjelder stemmerett.
Det enkelte vedtak på årsmøtet blir gjort med vanlig flertall (simpelt
relativt flertall) blant de fremmøtte.
Årsmøtet er vedtaksfør når innkallingen har skjedd på lovlig måte.
Flertallsvedtak må ikke påføre noen av medlem større kostnader og
ulemper enn nytte. Vedtaket må heller ikke føre med seg usaklig skille på
rettene til flertallet og mindretallet. Vedtaket må ivareta fellesskapets vel å
ikke gi urimelige fordeler til flertallet til skade for mindretallet. Medlem
som mener et flertallsvedtak er i strid med disse vilkåra, kan bringe
spørsmålet opp for rettslig skjønn, jf § 25.
3. Årsmøtet skal:
·
Velge ordstyrer
·
Velge protokollfører
·
Godkjenne innkalling, fullmakter og
saksliste
·
Registrere frammøte
·
Velge to personer som sammen med lederen
skal underskrive protokollen
·
Behandle styrets årsmelding og det
reviderte regnskapet, arbeidsplan og budsjettforslag
·
Behandle innkomne saker
·
Velge leder og
kasserer i laget. Disse blir valgt for to år av gangen. For øvrig konstituerer
styret seg selv.
·
Velge styremedlemmer med
vararepresentanter som står på valg
·
Velge to revisorer med vararepresentanter
for to år
·
Velge valgkomite.
Valgnemnda
består av tre personer, der den øverste valgte er leder og når denne går ut av
nemnda velges en ny som kommer inn nederst, slik at det blir kontinuitet. Dersom
alle går ut av nemnda, konstituerer den seg selv.
·
Velge leder for jaktutvalg (valdleder) og leder for
fiskeutvalg. Disse velges for 3 år. I jaktutvalget skal jaktlederne for
jaktfeltene være medlemmer. Styret velger øvrige medlemmer til disse utvalgene
j.f. § 9 pkt 2.
·
Vedta hvordan inntektene skal disponeres,
deriblant:
·
nødvendige investeringer til jakt og
fisketiltak samt administrasjon
·
hvor mye av overskuddet som skal
utbetales til medlemmene
4. Videre kan årsmøtet bl.a.:
·
Vedta regler for jakt- og fiskeutøvelse og priser for
dette
·
Vedta å utarbeide/ajourføre driftsplan for jakt og
fiske
·
Gi retningslinjer vedrørende jakt- og fiskeutleie
·
Vedta regler om hvem som kan utøve jakt
og fiske på vegne av grunneier
·
Vedta inndeling av jaktfelt og fiskesoner
·
Vedta å opprette fagutvalg
·
Delegere myndighet til styret/fagutvalg
·
Gi retningslinjer vedrørende vilt- og
fiskestelltiltak, fangstrapportering og lignende
·
Vedta å: avgrense jakt- og fisketider,
frede enkelte villtarter og/eller frede enkelte områder for jakt og fiske
·
Vedta regler/instruks for feilskyting
·
Vedta godtgjøring for tillitsvalgte
·
Vedta medlemskontingent
·
Vedta å melde laget inn i et større
samarbeidsorgan
·
Vedta opptak av nye eiendommer
·
Vedta endringer av bruksordningsreglene,
jf § 24
·
Vedta å tegne forsikring
·
Gjøre vedtak i andre saker som vedkommer
laget
Referat fra årsmøtet skal legges ut på lagets hjemmeside på internett,
eventuelt sendes via e-post eller brev til de som ønsker det.
§ 8. EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE
Ekstraordinært årsmøte skal holdes når styret eller representanter for
10 % av andelene krever det. Frist og framgangsmåte for innkalling er den samme
som for vanlig årsmøte. Sakslisten skal stå i innkallingen. Det kan bare bli
gjort vedtak i de saker som er nevnt i innkallingen.
§ 9. STYRET
1. Sammensetning
Laget blir ledet av et styre på 7 medlemmer
.
Det velges to vararepresentanter
og 2 revisorer. For at styret skal være vedtaksfør,
må minst 4 av styremedlemmene være til stede (inklusivevaramedlemmer).
Ved økonomiske avgjørelser skal kassere være til stede.
Funksjonstiden er to år for leder og kasserer. Styremedlemmene blir
valgt for to år om gangen. Styrets medlemmer bør være geografisk representert
fra de ulike gårdsnummer.
2. Styret skal bl.a.:
·
Arrangere årsmøte, legge fram årsmelding
og revidert regnskap for forrige år og legge fram forslag til budsjett og
arbeidsplan for inneværende år.
·
Arbeide for ei rasjonell drift og
utnytting av laget i samsvar med formålsparagrafen.
·
Være medlemmene sine talsorgan ovenfor
offentlige og private organ i areal- og friluftspørsmål
·
Administrere jakt og fiske innen området
i samsvar med vedtektene og vedtak/retningslinjer gjort av laget på årsmøte,
deriblant:
o
Vedta
søknadsfrist for storviltjakt og lyse ut jakta og sørge for at interesserte
medlemmer kan søke på årets storviltjakt
o
Motta søknad
fra medlemmer/jaktlag om deltakelse på årets storviltjakt og hvilke jaktfelt de
ønsker å jakte på
o
Innkalle til
jaktmøte hvor jaktlaga settes sammen
o
Innenfor
fastsatte frister å søke kommunen om fellingstillatelse
o
Fordele fellingsløyve mellom jaktfeltene innad i valdet
o
Utarbeide,
revidere jaktinstruks for storviltjakta og tilsette jaktkontrollør
o
Gi
interessentene tilbakemelding om hvem som får jakte
o
Tegne avtale
med de representative jaktlag, gjennomgå jaktinstruks
o
Avgjøre
tvister vedrørende feil felling av dyr i henhold til tildelt kvote eller
bestandsplan
o
Innen en dag
etter at vedkommende jaktlag har skutt sin kvote, få beskjed av vedkommende
jaktleder at laget er ferdig med jakta
o
Vurdere å
tildele og godkjenne jakt på andre jaktfelt innenfor lagets vald når
vedkommende jaktlag har skutt sin kvote
·
Utarbeide forslag til jakt- og fiskepriser og
lignende for årsmøtet
·
Utarbeide forslag til jakt- og fiskeregler,
retningslinjer for kortsalg, fiskekultivering og oppsyn for årsmøtet
·
Være bindeledd i forhold til offentlige
vilt- og fiskemyndigheter
·
Utarbeide forslag til nye grenser for
jaktfeltene og fiskesonene når dette er aktuelt
·
Organisere og utarbeide retningslinjer
for oppsyn innen lagets område
·
Anmelde ulovlig jakt og fiske på lagets
område
·
Iverksette sanksjoner overfor
jaktlag/jegere og fiskere som bryter disse vedtektene
·
Organisere kortsalg
·
Utarbeide driftsplan for
fiske og bestandsplan for elgjakt i tråd med beslutning i årsmøte
·
Sørge for drift og vedlikehold av
fisketrappa
·
Samle inn statistikk over oppfisket
kvantum og over felt vilt
·
Ha ansvar for overvåkning av vassdraget
·
Sørge for at laget blir registrert i de
offentlige register som lova krever
·
Utføre andre oppgaver som blir planlagt
på årsmøtet i laget
·
Samarbeide med Skøvatnet grunneierlag
·
Utarbeide forslag om vilt- og
fiskestelltiltak
3. Styret kan:
·
Godkjenne i samsvar med årsmøtevedtak,
hvem som kan utøve jakt- og fiske på vegne av grunneier
·
Søke Fylkesmannen og kommunen om midler
til kultivering og oppsyn
·
Opprette rådgivende organ som de kan
rådføre seg med i saker som gjelder styret sitt arbeid
4. Protokoll
Det skal føres møteprotokoll for styremøtene. Protokollen skal være
tilgjengelig for samtlige medlemmer
§ 10. STORVILTJAKT
1. Vald og
feltinndeling
Laget sitt område, jf § 3, utgjør et
jaktvald, jf viltlova kap.
V.
Et jaktfelt for hjortevilt må minst være så stort at det minst gir
grunnlag for to fellingsløyver. Feltene skal ha en form og avgrensning som gjør
at det kan jaktes på en effektiv og forsvarlig måte.
2. Deltakelse på jaktlag
Lagets medlemmer
(grunneiere) med jaktrett skal ha fortrinnsrett til storviltjakt innenfor
jaktfeltet som eiendommen tilhører. Likestilt med medlemmer er den person som
grunneier utpeker som sin stedfortreder. Likevel slik at én eier til flere
bruksnummer bare får én fortrinnsrett.
Når det er flere eiere
til et bruksnummer (personlig sameie), skal de samlet ha kun en fortrinnsrett.
Når det er flere søkere enn det er plass til på jaktlaga skal styret prioritere
ut fra retningslinjer gitt av årsmøtet.
Forsvaret
som grunneier kan søke om å delta med én person som er ansatt ved
Luftforsvarets stasjon i Sørreisa forutsatt at vedkommende ikke
eier en annen eiendom med jaktrett i laget. I de tilfeller at aksjeselskap eier
en eiendom med jaktrett kan kun et av styremedlemmene delta.
I de tilfeller hvor ikke lagets medlemmer eller stedfortredere søker om
jakt, skal jakta leies ut til høystbydende.
Personer som søker om jakt kan kun delta på
ett jaktlag om gangen.
Medlemmer eller hans
stedfortreder som ønsker å jakte, søker styret innen fastsatt dato.
Styret tildeler jakta
etter disse kriterier innen fastsatt dato.
3. Priser for elgjakta
Jaktlagene
betaler kilospris for skutte dyr iht fastsatt pris.
Årsmøtet fastsetter årlig kilopris for storvilt.
Kjøttprisen betales etterskuddsvis til lagets konto, senest 14 dager
etter at jaktlaget har felt kvoten. Jaktleder er ansvarlig for å få overført
beløpet til lagets konto.
Kjøttprisen skal reguleres hvert femte år i henhold til gjeldende
konsumprisindeks, med mindre laget vedtar en høyere kjøttpris.
I de tilfeller jakten leies ut til høystbydende, jf. pkt 2 fastsetter
styret prisen pr. kilo kjøtt.
4. Jaktlag
Et jaktlag må være på minimum 4 personer. Det skal være en ansvarlig
leder for jaktlaget. Samtlige jegere må ha betalt jegeravgiften og bestått
skyteprøven for storviltjakt i vedkommende jaktår. Jaktleder er ansvarlig for
at sistnevnte er gjennomført og at jaktlaget har tilgang på godkjent
ettersøkshund. Jaktlederen er også ansvarlig for å fylle ut ”sett elg skjema”. Jaktlederen er også
ansvarlig for at jakta blir utøvd forsvarlig med hensyn til sikkerhet og i tråd
med enhver tids gjeldende regelverk og nærmere retningslinjer fra
grunneierlaget. Jaktlederen har også ansvaret for at uregelmessigheter under
jakta blir rapportert til lagets styre. Navn på jegere og ansvarlig jaktleder
må fremgå av søknaden. Dersom jaktlaget på noe tidspunkt ønskes utvidet i antall
jegere, skal styret underrettes på forhånd.
Foruten de ordinære jaktlaget kan de delta minst en opplæringsjeger på
hvert jaktlag. Gjestejegeren skal ikke betale for jakta eller ha krav på
kjøttutbytte med mindre han betaler for kjøttet.
Styret godkjenner deltakelse av eventuell opplæringsjeger i laget.
Regelen om sistnevnte gjelder ikke hvor jakta leies av utenforstående.
Tildelt jakt kan ikke overføres til andre uten godkjenning av styret.
5.Jaktfelt
Skøelva jaktvald deles inn i følgende tre jaktfelt:
Felt 1:
Hele gnr 27,
helle gnr 29, hele gnr 28 og gnr 30/11, 30/12, 30/13, 30/15, 30/16, 30/18,
30/19 og 30/22: 19 922 daa.
Felt 2:
Hele gnr 30,
unntatt 30/11, 30/12, 30/13, 30/15, 30/16, 30/18, 30/19, 30/22 gnr 32, gnr 33,
gnr 34, gnr 35, gnr 36: 21 185
daa.
Felt 3:
Hele gnr 31 i
Sørreisa kommune
10 763daa.
6. Felling
Ved felling av dyr skal ett av styrets medlemmer underrettes
umiddelbart etter at felling har funnet sted for nærmere kontroll/veiing av
dyret. Kontroll av dyr kan ikke foretas av noen som inngår i jaktlaget, selv om
disse sitter i styret. Nærmere bestemmelser om kontroll fremgår av lagets
instruks for jaktkontrollør.
§ 11. SMÅVILTJAKT
1. Jaktsone
Småviltjakta organiseres i en
jaktsone hvor følgende gårdsnummer inngår: Hele gnr 27, gnr 28, gnr 29, gnr 30,
gnr 31, gnr 32, gnr 33, gnr 34, gnr 35 og gnr 36.
2. Generelle regler
-
Jakttid:
Iht
Viltloven med forskrifter
.
-
Jaktarter: Alt jaktbart
småvilt.
-
Jaktform: Det tillates
jakt både med hund og støkkjakt.
-
Det må vises
bufesertifikat ved hundejakt, samt jegeravgiftskort ved kjøp av jaktkort.
-
Jaktkortet skal være
stemplet for hvilke dag eller år jakta gjelder for.
-
Alle som jakter skal
ved kontroll uoppfordret kunne vise jaktkort og legitimasjon til
grunneiere og oppsyn.
-
Jegere med gyldig
jaktkort og grunneiere skal ved mistanke om ulovlig jakting, umiddelbart
rapportere dette til styret eller oppsynet.
3. Jakt for grunneiere
De enkelte grunneiere med jaktrett og deres nærmeste familie som skal
jakte småvilt, må kjøpe grunneierkort
iht pris som Årsmøtet fastsetter. jf § 13. Grunneierkortet gjelder som sesongkort for hele
lagets område hvor vedkommendes eiendom gnr/bnr skal være påført. De som kjøper
kort plikter å innlevere kortet til kortselger etter årets jakt hvor
antall/type felt vilt skal oppføres. Forsvaret kan kjøpe ett
grunneierkort/sesongkort til kr. 100.- for intern deling og kortet kan kun
benyttes av en person av gangen. Ansatte i Forsvaret som er medlem i laget og
som har jaktrett kan ikke benytte seg av dette kortet.
Småviltjakt for andre enn medlemmer kan utsettes dersom styret
beslutter det.
4. Jakt for utenforstående
Personer som ikke er grunneiere kan kjøpe dagskort eller sesongkort
iht pris som årsmøtet
fastsetter.
§ 12. FISKE
Lokale
fiskeforskrifter for Skøelva vedtas på bakgrunn av en femårsplan som foreslås i
fra fiskeutvalget og godkjennes av Årsmøtet j.f. § 12 pkt 1-5 og 7 fra
Jordskifteoverrettens protokoll. Gjeldende fiskeforskrifter legges ut på lagets
hjemmeside.
Rettigheter
og reguleringer er fastsatt i protokoll fra Jordskifteoverretten jfr. § 12 pkt
6.
§ 13. GRUNNEIERKORT
-
Alle medlemmer med
jakt- og fiskerett må løse ut grunneierkort for å kunne jakte småvilt og
fiske.
-
Samtlige medlemmer
(også medeiere av en eiendom) og deres nærmeste familie i rett opp- eller nedad
stigende linje, ektefelle/samboer, søsken
kan kjøpe hvert sitt
grunneierkort.
-
Grunneierkortet
gjelder som sesongkort og er personlig som ikke kan lånes ut eller
benyttes av andre enn den kortet gjelder for. Forsvaret sitt grunneierkort
til fiske og småviltjakt kan benyttes av en person av gangen. Forsvaret
bestemmer internt hvem som kan benytte seg av grunneierkortet.
-
Grunneeierkortet
gjelder for eiendommens rettighet og skal påføres hvilken person og
eiendom (gnr/bnr) kortet gjelder
for.
§ 14. SALG AV JAKT- OG FISKEKORT
Salg av jakt- og fiskekort (også grunneierkort)
skjer
der styret
bestemmer det.
§ 15. TILTAK I VASSDRAGET
Medlemmer skal ikke utføre tiltak i selve vassdraget, uten først å ha
fått skriftlig tillatelse fra styret. Det er en forutsetning at eventuell
godkjenning fra offentlige myndigheter foreligger før tiltaket blir
gjennomført.
Laget på sin side kan utføre tiltak i vassdraget som framgår av vedtatt
driftsplan, når de nødvendige offentlige tillatelser er innhentet og når
tiltaket ikke er til skade for eiendommene. Dersom grunneier påstår at tiltaket
påfører han skad, og det ikke blir enighet mellom laget og vedkommende
grunneier, skal tvisten avgjøres etter reglene i § 25. Dersom det viser seg at
grunneieren blir påført tap som følge av tiltaket, vil reglene i
vannressursloven av 2000 gjelde for skjønn og erverv av rettigheter.
§ 16. UTLEIE/FRAMLEIE
Ingen medlemmer av laget har rette til å leie ut eller låne ut
sin jakt- og fiskerett med mindre dette er regulert i lagets vedtekter.
Jakt kan leies ut etter høyeste anbud hvis årsmøtet med mer enn 2/3
flertall av avgitte stemmer ved gradert stemmerett beslutter dette.
§ 17. OPPSYN
Til å føre kontroll med at jakt- og fiskereglene blir overholdt, sørger
styret for at det blir organisert nødvendig oppsyn i lagets område. Styret gir
nærmere regler over hvilke oppgaver og ansvarsområde oppsynet skal ha.
Oppsynet rapporterer ulovligheter til grunneierlagets styre som har
fullmakt til å anmelde ulovlig jakt og fiske og brudd på disse reglene; jf § 9
Pkt 2 og § 18 i vedtektene og jordskifteloven § 95.
Enhver grunneier som har blitt tilkjent jakt- og fiskerett i denne
saken kan kontrollere personer ved mistanke om ulovlig jakt og fiske.
§ 18. REGELBRUDD
Brudd på disse reglene kan automatisk føre til bortvisning fra elva og
jakta.
Styret har
fullmakt til å iverksette sanksjoner og foreta
politianmeldelse dersom de finner det nødvendig, jf § 9 Pkt 2. Hvis vedkommende
rettighetshaver eller andre kortkjøpere foretar ulovlige tiltak i henhold til
disse reglene, gis styret fullmakt til å ekskludere vedkommende for all jakt og
fiske for inntil 2 år. Regler vedtatt av jordskifteretten gir straffegrunnlag i
henhold til jordskiftelovens § 95. Ellers gjelder reglene i § 49 i Lov om
laksefisk og innlandfisk og § 56 i Viltloven.
§ 19. VEDERLAG FOR UTØVELSE AV JAKT OG FISKE
Utøvelse av jakt og fiske innenfor lagets område skal gjøres opp i form
av pengevederlag etter de priser som
Årsmøtet vedtar.
§ 20. INNTEKTER OG UTGIFTER
Laget skaffer seg inntekter ved utleie av jakt og fiske.
Ved utbetaling av utbytte for jakt og fiske skal det utbetales et
minimumsbeløp per driftsenhet på kr. 100.- Det vil si at de med bare jaktrett
får kr. 100.-, mens de med bare fiskerett får kr. 100.-. De driftsenheter som
har både jakt og fiskerett får kr. 200.- som minimumsbeløp.
Inntekter og eventuelle utgifter skal ellers fordeles i samsvar med
andelsfordelingen i prosent oppgitt i § 5. Inntekter fra jakta skal kun
utbetales til de som har jaktrett og inntekter fra fiske skal kun utbetales til
de med fiskerett. Statskog som utleier av arealer for storviltjakt i jaktfelt Gumpedalen
skal betales årlig leie iht undertegnet avtale mellom Statskog og
Grunneierlaget.
Der flere personer eier en medlemseiendom sammen (personlig sameie), forholder
styret seg ved utbetaling av inntekter til fullmektigen/representanten for
medeierne, jf § 5 pkt 1. Vedkommende er selv ansvarlig for å fordele inntekter
og utgifter innbyrdes på de øvrige medeierne av sameiet.
§ 21. INVESTERINGER/FINANSIERING
Medlemmene i laget har avgrenset ansvar, Det enkelte medlem er ikke
ansvarlig for annet enn den innbetalte andelskapital.
Medlemmene er pliktige til å betale inn til laget nødvendig beløp for
drift og vedtatte investeringer i laget. Beløpet skal utlignes i forhold til
den enkelte sin andel i laget. Plikt til innbetaling gjelder ikke dersom denne
vill påføre medlemmet større kostnader og ulemper enn nytte. Laget har ikke
anledning til å ta opp lån eller tilsvarende finansieringsform, med mindre
dette skjer gjennom at medlemmer frivillig forskutterer utgifter.
§ 22. UTMELDING
Det er ikke anledning til å melde seg ut av laget. De som er oppatt
etter § 5 Pkt 1 siste avsnitt, kan likevel melde seg ut. De har i tilfelle ikke
krav på å få igjen betaling for andel eller del av laget sin formue.
§ 23. OPPLØSNING
Oppløsning av laget eller andre endringer som laget ikke selv kan
gjøre, kan bare skje ved nytt jordskifte og først etter 10 år, jf. Jskl. § 4.
§ 24. VEDTEKTSENDRINGER
For å endre vedtektene kreves 2/3 flertall av de frammøtte, regnet
etter gradert stemmerett, jf. § 5.
Med unntak av § 11 og § 12 kan vedtektsendring ikke skje før etter 3 år
etter at saka er rettskraftig med mindre det blir enstemmig vedtatt. Reglene i
§ 11 og § 12 kan endres ved vanlig flertallsvedtak ved første årsmøte etter at
saken er rettskraftig.
Unntatt er § 1, §2, § 5 Pkt 3, § 19, §20, § 22, §23, §24 som ikke kan
endres. § 5 kan heller ikke endres med mindre det tas opp nye medlemseiendommer
i laget eller endringene skjer i tråd med § 5 pkt 2 og 3.
Vedtektene
skal til enhver tid tilpasses gjeldende lover og forskrifter. Laget må heller
ikke fatte vedtak om forhold som er i strid med de vedtak som er gjort i saken.
§ 25. TVISTER
Oppstår det tvister mellom laget og medlemmene eller mellom medlemmene
innbyrdes om forståelsen og gjennomføringen av disse vedtektene, kan tvisten
søkes avgjort med bindende virkning for alle parter av en voldgiftstrett på 3
medlemmer. Jordskiftelederen i Nord-Troms eller Lensmannen i kommunen oppnevner
disse. Kommer voldgiftsavtale ikke i stand er partene henvist til de ordinære
domstoler.
§ 26. INFORMASJON
All informasjon om laget, som for eksempel vedtekter, referat fra
årsmøte, årsmelding, styremøter m.m. vil bli lagt ut på lagets hjemmeside:
http://skoelv.com/
De av medlemmene som ønsker å motta informasjon om innkallinger osv.
via e-post må oppgi e-postadressen til lagets styre.
Lagets e-postadresse er pr. i dag:
skoelva.grunneierlag@yahoo.no
Det er ønskelig at medlemmene om de kan
benytter e-post i størst mulig grad i forbindelse med henvendelser og
informasjon om medlemskapet.
----------------------------------------